Den skotske Dundas-klanen er nøkkelen til forstå opphavet til omgrepet stril i irsk og norsk. Og deira felles opphav. Den rike låglands-klanen til Petter Dass skapte strilar i Irland. Og Dass bruker ordet «stril» i 1702 om folk kring Osterfjorden.

Velkomen til mini-seminaret på Thon Hotel, Sartor. 19.september kl. 11-15. Der skal du få sjå dokumentasjonen.
Presten Petter Dass er frå Dundas-klanen i Skotland, låglandskottar som hadde sitt klan-sete ved Edinburgh. Medlemer i denne overklasse-klanen vart i 1609 settlarar i Ulster (Nord-Irland), og vart av den britiske kongen tildelt store eigedomar. Som dei ved hjelp av den britiske hæren stjal av slekta til keltiske høglands-skottar. Slik skapte Dundas-klanen «strilar». Som vart gjort til uflidde omstreifarar. Hetsa med, sett ned på og latterleggjord.
Korleis kan vi vite dette?
Då eg gjennoppdaga diktet og folkesangen til den irske-skotske Felim Mac Doubhgall vest av Galway, traff eg blink. Fordi «sedet», det gjennoppdaga opphavet til ein «stril» vert nevnt med namn i folkesongen. Han budde i nabolaget til Dundas-klanen sitt største domene i Irland, i distriktet Fermanagh i Ulster. Der hadde Dundas-klanen sheriffen, som administrerte landrøveriet.
Felim sjølv levde ca. 100 år etter «sedet» til ordet, omgrepet, og folket «stril» i Irland. Og budde sjølv i nabolaget til Dundas-klanen vest for Galway i Irland. Nær eit av Dundas-klanen sine to store domene i Irland. Han vaks opp på den vesle øya Inis Ni. Som ligg rett over for landbyen Rundstone i Connemara, der Dundas-klanen regjerte. Eg leitte etter spor i dette området. No hjelper Kunstig Intelligens (KI) med å få alle brikkene på plass. Dette verktøyet kan på få sekund scanne gjennom alt som har blitt skrive, og lagt ut på Internett om tema.
- Kva har alt dette med Bergen, og Dundas-presten Petter Dass å gjere?
Den skotsk-ætta presten ville «kalla inn» strilar frå Osterfjorden. For å få gjenoppbygd brann-ruinen Bergen i 1702. Det er første gong ordet «stril» er framført på norsk. 7-8 delar av Bergen hadde brent ned. Og dei geistlige i Hansa-staden var i desperat trang for hjelp, fra folk dei såg ned på. Høglands-skottane dei hadde gjort til strandsitjaraer og eigedomlause husmenn kring Bergen. I 1702 var tømmer-skogen på Sotra alt fjerna av skotske tømmermenn. Det var berre torvmyrer att med store røter, som vitna om skogen som ein gong stod på Sotra. Men naud-hogst av skogane på begge sider av Osterfjorden ville gjere nytten, meinte Petter Dass. Skog på Holsnøy, i søndre-Lindås, kring Ostereidet og i gamle Hamre kommune sørvest på Osterøy.
Den største bybrannen i Bergen fann stad i mai 1702. Sju-åttande-delar av byen brann ned. Det fekk skotten med opphav i Dundas klanen frå Edinburgh, til å søke faghjelp av tømmermenn, som han kalla «Strilar» frå «Oster». Det vi må kunne tolke til å være personar som budde kring Osterfjorden. Dass bruker ordet: «Innkalle», dekkjer at det er gitt ein ordre. Slik kunne låglandskottar som Petter Dass, snakke til høylands-skottar, som i Skottland, i sær blant byfolk, såg på som sitt katolske tenestefolk.
I diktet om ein stril i Connemara, dukkar det opp ein kar som løyste mysteriet om strilen sitt opphav:
Kven var dette «sedet» til strilen?
Han var ein søtvins-musikkar ved namn Cathal Buí Mac Giolla Ghunna. Ein slags lokal irsk versjon av Johannes Kleppevik. Cathal budde på eit jordstykke ved landsbygda Blacklion i Ulster, og fekk ein folkevise-festival i bygda oppkalla etter seg. Ein festival som ikkje la inn årene før under Korona-epidemien. Den engelske versjonen av navet hans var Charles McElgunn, som er ein klan som hadde sete i sør-vest Skotland. Dette er ein blandingsklan som snakka både Norrønt og irsk.
Eg drog til Blacklion for å finne ut meir. Ein mur som skal ha tilhøyrd huset til Cathal fann eg og Roald Apelthun på jord-eigedomen «Morland». Som også er namnet på nabobygda til Fjell gard. Som har fleire spor etter skottar. Som hadde vandra inn til Fjeldlafjelde, og som lot seg registere som busette leigledningar frå og med året 1519. Dundass-klanen og sheriffen kjente svært sannsynleg til utskottet Charles McElgunn, sidan han budde i nabolaget. Og som samla store grupper av dei fattigste blant keltarane til leik og dans i regi av «Morlands-musikken»










