Den irske folkesongen om ei ørn og ein stril
I boka “Connemara: A Little Gaelic Kingdom” overset Tim Robinson teksten til songen “an tiolrach moor” av Felim Mac Dhubhghaill. Her syng Nollaig Ní Laoire om den stor ørna.
“Thug me’ straoill is strachaille air, amadan is oinseach.Cin’eal Bhriain a’c Lobias de phor Chathail Bhui. Sin agus mo sheacht mallacht go bhfeara se go dea air. A thug mo cholicah ‘og uaim a ligfeadh dhom a ghjal”.
“ It called it streel, and grabber, fool and silly woman. Of the tribe of Brian ‘ac Lobais and the seed of Cathan Bui. And may my seven curses fall on it for ever. For taking my young cock that used to crow for me.
“Den kalla det stril, tjuv, tosk og tullette kvinne. Av stammen av Brian ‘ ac Lobais og sed av Cathan Bui”. Må mine sju forbanningar falle på den for alltid. For å ta tatt den unge hanen som pleide å gale for meg”.
Her er Tim Robertson si forklaringa til opptrinnet som førte til at songen vart laga:
Medan Felim var borte frå heimen ein dag, hadde kona ei œttekvinne på vitjing. Sidan det ikkje var mat i huset drap ho hanen og laga gjestebod. Neste morgon forsov ektemannen seg, då hanen ikkje gala slik han pleidde. Då mannen spurte kva som hadde skjedd med hanen, fekk han til svar at ei ørn hadde teke hanen.
Men ektemannen fekk høyre sanninga av naboane, og fann ein måte å ta hamn på “Ørna”. Ørna nekta for å ha tatt hanen, og ba han gå heim å spørja kona Nora om kven den unge kvinna som vitja henne var?
Ektemannen nekta å tru denne forklaringa til ørna, og viste til at han hadde ei hylle full av sogebøker som vitna om at ørna sin far var den største kjeltringen og oppviglaren (rascal) i landet.
(slutt)
Det er interesant at “strilen” dukkar opp i ei folkevise frå Connemara, heilt vest på kysten i Irland. Her er det som står skriven opp opphavet til folket i denne delen av Vest-Irland:
Connemara:
Ireland early medieval: 400-800 e.kr. 
The Conmhaicne or Conmaicne were an ancient tribal grouping that were divided into a number of distinct branches that were found scattered around Ireland in the early medieval period. They settled in Connacht, where they gave their name to several territories.
Conmaicne Mara (the Conmaicne of the sea) were located in what is now the extreme west of County Galway and gave their name to the territory they occupied i.e. Connemara, which is the anglicised form of Conmhaicne Mara.
Skriven av Ivar Fjeld
Irsk folkesong om ein stril
Blonde Nancy vert åtvara mot å tape hjarte sitt til ein stril. Omgrepet er på gamalt Irsk nytta om ein omflakkande person. Ordet er omset til engelsk som: “a loafer”
.
Denne folkesongen er frå Connemara vest for byen Galway på kysten av Irland.
Det gaeliske (Irske) ordet for stril er “sraoill”, “straoill” eller “straoille”. Omgrepet kan du finne i songen om “Fair Nancy” eller “blonde Nancy”.
Ordet “straoill”. vart først nytta i ei skriftleg kjelde i Irland i 1841. Men ordet og omgrepet er knytt til folklore og segn attende i vikingetida. I nyare tid vart ordet stril nytta til å identifisere ein uflidd person. Også I Irland vart ordet “stril” nytta som negative omtale av ein person.
Her er definisjonen av ordet på ei engelsk-gaelisk språkside, som også inneheld uttale av gaeliske ord.
sraoill, f. (gs. ~e, pl. ~eanna). 1. Ragged person; bedraggled person; sloven, slattern. ~ fir, mná, tattered, slovenly, man, woman. 2. Trail. ~ éadaigh, trailing, tattered, garment. ~ deataigh, trail of smoke. (Var: ~e m & f)
Merk at fleirtals-ordet “straoilleanna” vœrt i Irland uttalt svœrt likt uttalen på strilamålet: “strilanna”.
Her er den engelske oversetjinga av songen. Ordet og omgrpeet stril er i utheva tekst:
Fair Nancy who is it you prefer, Some other man or myself? And Nancy I fancy you more than any other woman yet living. I thought you were finer than any other woman alive. But may any who would not praise you too, I be made speechless.
*On the first day of spring, I’ll prepare some land And I’ll make a dwelling of my own there, My family says that it is useless; sure, There is a great choice of fine young women. And I’ll have my pick of them, She will not be praised for her inheritance or wealth But for her quality and fine demeanour.
If you are going to the fair, Bring the ewe and the lamb, If you are setting up house, You should have your darling first. She should be a woman of dignity, integrity and good reputation. Showy wealth will not keep the home but do no let a miserable loafer entice you.
Fair Nancy på Gaelic (old Irish).
Is a Neainsín Bhán cé is ansa leat fear eile ná mé féin? Is a Neainsín dtug mé fancy duit I dtosach ar mhná an tsaoil. Mara shíl mé go mba bhréatha tú ná bean ar bith sa saol Ach smid chainte ná raibh I gceann an té nach molfadh leatsa mé.
*Is an chéad lá d’Earrach tóigfidh mé talamh is beidh áras agam fhéin Agus séard a dúirt mo mhuintir liom nach bhfuil aon mhaith I mo scéal Óra níl ach togha ar ógmhná an domhain is beidh mo roghain díobh agam féin Ní as a cuid ná a maoin a molfar í ach as a cáilíocht agus a dea-méin.
Is ma théann tú chun an aonaigh bíodh an chaora leat is a huan, Is ma théann tú ag déanamh tíomhais bíodh do mhian agat ar dtús. Óra bíodh sí maorga macánta is í molta as a cliú, Ní barr maoine a tharbharfas chun tíobhais thú ach ná mealltar le straoill tú.
Det ligg fleire videoar og lydfiler med denne folkesongen på nettet. Under denne linja ligg det ei lydfil der Seosamh Ó hÉanaí syng om Neainsín Bhán (Fair Nancy):
Gaelisk er eit keltisk språk, som også vart snakka av trellar, eller slavane som vikingane fanga eller kjøpte på marknaden i Dublin. Ordet har også ein engelsk versjon, som eit låneord frå gamalt Irsk. Ordet: “Streel”.
På gamal gealisk er singel -s- mest som ein stum konsenant. Dobbel englske vokal -ee- vert på engelsk uttalt som ein – i -. På gamalt gaelisk vert -ee- utalt som -œ-. Dermed vert ordet “streel” til “strœl” og også hørt uttalt som “trœl”. Ordet som vikingane brukte om slavar.
Det å kle seg “streelish” er for ein engelskmann, som når bergensaren snakkar om å kle seg “litt strilete”. Ordet finnes også i hollandsk (dutch), og betyr omlag det same. Ved å trykke på ein lydknapp på nettsida til wiktionary kan du høyre uttalen på det hollandske ordet “streel”.
Her er linken til Wiktionary.
Denne videoen er eit kort samandrag av dei to irske songane:
Dersom du veit noko om opphavet til ordet “stril”, send gjerne ein epost. ivarfjeld@yahoo.com
Publisert av Ivar Fjeld
strilaforskning.com 