DNA-tests display link to clan Mac Donald

70 per cent of DNA-tests, (Y-37) of stril’s at the Norwegian Atlantic Coast, have Y-12 or Y-25 match with clan Mac Donald. This clan has their base on the island of the Hebides, in the Irish (Gaelic) speaking areas of Western Scotland.

Havstril-Fana
Information about the DNA-tests in Norwegian language.

DNA-matches with Clan Mac Donald

In 2016, 20 males of Stril’ around Bergen joined a DNA-project. 70 per cent of them had matches on Clan Mac Donald on the Hebrides.  This is the original clan Somlair (Somerled). DNA-tests display that this clan is of Norse-Gales origin.  Half Irish and half Scandinavian.

These matches are 12 out of 12 STR-markers in the y-cromoson, that follows the father to son line back in history. According to Family Tree DNA, (FTDNA) Houston, Texas, it is 95 per sent likely that these 14 strils have a common ancestor with Clan Mac Donald, 29 generations back. There are 25 years per generation (FTDNA-calculation). This gives us the year 1293 A.D.

(40 prosent av DNA-testar (y-37) av strilar på kysten kring Bergen, har y-12 eller y-25 treff på klanen Mac Donald. Denne klanen har sin base på øygruppa Hebridene, i dei irsk-talande (Gaelic) områda i Vest-Skottland).

Den irske folkesongen om ei ørn og ein stril

I boka “Connemara: A Little Gaelic Kingdom” overset Tim Robinson teksten til songen “an tiolrach moor” av Felim Mac Dhubhghaill. Her syng Nollaig Ní Laoire om den stor ørna.

“Thug me’ straoill is strachaille air, amadan is oinseach.Cin’eal Bhriain a’c Lobias de phor Chathail Bhui. Sin agus mo sheacht mallacht go bhfeara se go dea air. A thug mo cholicah ‘og uaim a ligfeadh dhom a ghjal”.

Strilen dukkar opp i ei bok om eit lite Irsk (Galisk) kongerike i Connamara.
Strilen dukkar opp i ei bok om eit lite Irsk (Galisk) kongerike i Connamara. Stammen til Brian ‘ac Lobais.

“

It called it streel, and grabber, fool and silly woman. Of the tribe of Brian ‘ac Lobais and the seed of Cathan Bui. And may my seven curses fall on it for ever. For taking my young cock that used to crow for me.  



“Den kalla det stril, tjuv, tosk og tullette kvinne. Av stammen av Brian ‘ ac Lobais og sed av Cathan Bui”. Må mine sju forbanningar falle på den for alltid. For å ta tatt den unge hanen som pleide å gale for meg”.

Her er Tim Robertson si forklaringa til opptrinnet som førte til at songen vart laga:

Nollaig Ní Laoire
Nollaig Ní Laoire

Medan Felim var borte frå heimen ein dag, hadde kona ei œttekvinne på vitjing. Sidan det ikkje var mat i huset drap ho hanen og laga gjestebod. Neste morgon forsov ektemannen seg, då hanen ikkje gala slik han pleidde. Då mannen spurte kva som hadde skjedd med hanen, fekk han til svar at ei ørn hadde teke hanen.

Men ektemannen fekk høyre sanninga av naboane, og fann ein måte å ta hamn på “Ørna”. 

Ørna nekta for å ha tatt hanen, og ba han gå heim å spørja kona Nora om kven den unge kvinna som vitja henne var?

Ektemannen nekta å tru denne forklaringa til ørna, og viste til at han hadde ei hylle full av sogebøker som vitna om at ørna sin far var den største kjeltringen og oppviglaren  (rascal) i landet.

(slutt)

Det er interesant at “strilen” dukkar opp i ei folkevise frå Connemara, heilt vest på kysten i Irland. Her er det som står skriven opp opphavet til folket i denne delen av Vest-Irland:

Connemara:

Ireland early medieval: 400-800 e.kr.  Connermara2

The Conmhaicne or Conmaicne were an ancient tribal grouping that were divided into a number of distinct branches that were found scattered around Ireland in the early medieval period. They settled in Connacht, where they gave their name to several territories.

Conmaicne Mara (the Conmaicne of the sea) were located in what is now the extreme west of County Galway and gave their name to the territory they occupied i.e. Connemara, which is the anglicised form of Conmhaicne Mara.

Les meir of forskning på opphavet til stilamålet ved å trykkje  på knappen “Språk” øverst på heimesida.

Skriven av Ivar Fjeld

Budde i jordkjellar kring 1970

Somme av jordkjellarane i regionen er truleg av keltisk opphav. Dei eldste i Nord-Atlanteren står vest i Irland og er frå kring 500 e.kr. På Tofterøy budde ein mann i ein jordkjellar opp til 1970.

Vestnytt har laga fleire saker om opphavet til strilen.
Vestnytt har laga fleire saker om opphavet til strilen. Klikk på bilete for å kome til VestNytt sine nettsider.

Fleire av artikklane i VestNytt har blitt linka opp av regionsavisa Bergens Tidende.

JordkjellarPublisert av Ivar