Den irske folkesongen om ei ørn og ein stril

I boka “Connemara: A Little Gaelic Kingdom” overset Tim Robinson teksten til songen “an tiolrach moor” av Felim Mac Dhubhghaill. Her syng Nollaig Ní Laoire om den stor ørna.

“Thug me’ straoill is strachaille air, amadan is oinseach.Cin’eal Bhriain a’c Lobias de phor Chathail Bhui. Sin agus mo sheacht mallacht go bhfeara se go dea air. A thug mo cholicah ‘og uaim a ligfeadh dhom a ghjal”.

Strilen dukkar opp i ei bok om eit lite Irsk (Galisk) kongerike i Connamara.
Strilen dukkar opp i ei bok om eit lite Irsk (Galisk) kongerike i Connamara. Stammen til Brian ‘ac Lobais.

“

It called it streel, and grabber, fool and silly woman. Of the tribe of Brian ‘ac Lobais and the seed of Cathan Bui. And may my seven curses fall on it for ever. For taking my young cock that used to crow for me.  



“Den kalla det stril, tjuv, tosk og tullette kvinne. Av stammen av Brian ‘ ac Lobais og sed av Cathan Bui”. Må mine sju forbanningar falle på den for alltid. For å ta tatt den unge hanen som pleide å gale for meg”.

Her er Tim Robertson si forklaringa til opptrinnet som førte til at songen vart laga:

Nollaig Ní Laoire
Nollaig Ní Laoire

Medan Felim var borte frå heimen ein dag, hadde kona ei œttekvinne på vitjing. Sidan det ikkje var mat i huset drap ho hanen og laga gjestebod. Neste morgon forsov ektemannen seg, då hanen ikkje gala slik han pleidde. Då mannen spurte kva som hadde skjedd med hanen, fekk han til svar at ei ørn hadde teke hanen.

Men ektemannen fekk høyre sanninga av naboane, og fann ein måte å ta hamn på “Ørna”. 

Ørna nekta for å ha tatt hanen, og ba han gå heim å spørja kona Nora om kven den unge kvinna som vitja henne var?

Ektemannen nekta å tru denne forklaringa til ørna, og viste til at han hadde ei hylle full av sogebøker som vitna om at ørna sin far var den største kjeltringen og oppviglaren  (rascal) i landet.

(slutt)

Det er interesant at “strilen” dukkar opp i ei folkevise frå Connemara, heilt vest på kysten i Irland. Her er det som står skriven opp opphavet til folket i denne delen av Vest-Irland:

Connemara:

Ireland early medieval: 400-800 e.kr.  Connermara2

The Conmhaicne or Conmaicne were an ancient tribal grouping that were divided into a number of distinct branches that were found scattered around Ireland in the early medieval period. They settled in Connacht, where they gave their name to several territories.

Conmaicne Mara (the Conmaicne of the sea) were located in what is now the extreme west of County Galway and gave their name to the territory they occupied i.e. Connemara, which is the anglicised form of Conmhaicne Mara.

Les meir of forskning på opphavet til stilamålet ved å trykkje  på knappen “Språk” øverst på heimesida.

Skriven av Ivar Fjeld

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s